Etisk forretningsdrift og antikorrupsjonsarbeid

Konsernets forretningsprinsipper (”Statkrafts leveregler”) ble revidert i 2009. Revisjonen ble gjort for bedre å reflektere konsernets internasjonale virkeområde, utviklingen innen relevant lovgivning og forventninger fra eier og andre sentrale interessenter. Statkrafts leveregler definerer rammene for etisk atferd og fremmer bevissthet om etiske problemstillinger. Levereglene understøttes av mer detaljerte retningslinjer og verktøy. I begynnelsen av 2010 ble Statkraft medlem av FNs Global Compact og levereglene er utformet slik at de inkluderer Global Compacts ti prinsipper.

Levereglenes betydning understrekes av at alle medarbeidere aktivt må bekrefte at de har satt seg inn i dokumentet, samtidig som etterlevelse og oppfølging rapporteres jevnlig. Opplæring og dilemmatrening utgjør en sentral del av etikkarbeidet. I 2009 ble det gjennomført en serie dilemmatreninger og kurs for ledere og ansatte. Våren 2010 blir en ny anti-korrupsjonshåndbok lansert. Håndboken inneholder en oversikt over relevante lovregler, interne prosedyrer samt konkrete eksempler og utfordringer i tilknytning til korrupsjon. Håndboken suppleres med et interaktivt opplæringsprogram for alle ansatte. Tilsvarende tiltak er under utvikling for andre deler av levereglene.

Statkraft oppfordrer medarbeidere til å diskutere etiske problemstillinger og til å si ifra dersom de oppdager brudd på reglene. Konsernrevisjonen er uavhengig varslingskanal med rett og plikt til å rapportere til styret. Det ble ikke registrert noen varslingssaker i 2009.

Miljøpåvirkning

Det ble ikke registrert noen alvorlige miljøhendelser i konsernet i 2009, men 118 mindre alvorlige miljøhendelser. De fleste av disse var knyttet til små og kortvarige brudd på manøvreringsbestemmelsene og mindre oljeutslipp, og hadde liten eller ingen miljøvirkning.

Utbyggingsprosjekter i Statkraft planlegges og gjennomføres i tråd med kravene i International Finance Corporations standard om bærekraftig atferd. På miljøområdet innebærer dette blant annet konsekvensanalyser med hensyn til miljøpåvirkning og systematisk håndtering av miljøaspekter gjennom hele prosjektprosessen. I 2009 er det igangsatt konsekvensanalyser for prosjektene Devoll i Albania og Çetin i Tyrkia.
 
Statkrafts klimagassutslipp utgjorde 1 600 000 tonn i 2009 (1 605 000 tonn). Konsernet kjøper klimakvoter i det frivillige CO₂-kvotemarkedet for å nøytralisere klimagassutslipp fra drivstofforbruk, tjenestereiser og uhellsutslipp.

I 2009 var elektrisitetsbruken i Statkraft 1359 GWh. All elektrisitetsbruk i konsernet er sertifisert fornybar i henhold til RECS (Renewable Energy Certificate System). Statkraft genererte 39 700 tonn farlig avfall som ble behandlet i tråd med gjeldende regelverk, hoveddelen av dette er restprodukter ved fjernvarmeverket i Trondheim.

Et større prosjekt med formål å utvikle helhetlig miljøstyring ble avsluttet i 2009. Prosjektet har blant annet resultert i konsernfelles retningslinjer for miljøstyring i Statkraft med beskrivelse av krav til kartlegging av miljørisiko og -påvirkning. Konsernet ble i 2009 resertifisert i henhold til miljøstyringssystemet ISO 14001:2004. Foreløpig omfattes ikke virksomhet utenfor Skandinavia av sertifikatet.

Medarbeiderforhold

Ved utgangen av 2009 hadde konsernet 3378 årsverk (2633). Det siste året var økningen i årsverk 28 %. 468, tilsvarende 63 %, av de nye årsverkene er knyttet til konsolideringen av SN Power. Konsernet har nå medarbeidere i 19 land, og 27 % har sin arbeidsplass utenfor Norge. Gjennomsnittsalderen i Statkraft er 45 år, mens gjennomsnittlig ansiennitet er 12 år. I 2009 var turnover i Statkraft 2,3 %.

Flere undersøkelser indikerer at Statkraft er en populær arbeidsplass. I Universums årlige undersøkelse blant avgangsstudenter plasserte ingeniørstudentene Statkraft på 5. plass, mens økonomistudentene rangerte Statkraft som Norges 25. beste arbeidsgiver. Statkraft ble i 2009 kåret til en av Norges beste arbeidsplasser blant virksomheter med over 250 ansatte (undersøkelse gjennomført av Great Place to Work Institute Norge).

Statkraft ønsker en jevnere kjønnsfordeling i konsernet og flere kvinner i ledende stillinger. I 2009 var 22 % av konsernets ansatte kvinner og andelen kvinner i lederstillinger var 23 %. Andelen kvinner i styret er 44 %. Styret følger opp arbeidet for balansert kjønnsfordeling, herunder oppfylling av lovbestemte krav om kjønnsfordeling i styrene i datterselskaper og i selskaper der Statkraft har større eierinteresser.

Statkraft etterstreber et mangfoldig arbeidsmiljø og fremmer likebehandling ved rekruttering og i personalpolitikken. Medarbeidere og andre som er involvert i Statkrafts virksomhet, skal velges og behandles på en måte som ikke diskriminerer i forhold til kjønn, hudfarge, religion, alder, førlighet, seksuell legning, statsborgerskap, sosial eller etnisk opprinnelse, politisk overbevisning, fagforeningsmedlemskap eller andre forhold.

Statkraft evaluerer årlig organisasjon og ledelse med hensyn til blant annet strategi, kompetanse, organisasjonsforhold og arbeidsmiljø. Resultatene fra undersøkelsen var også i 2009 svært gode og indikerer at Statkrafts medarbeidere trives godt og er motiverte for sine arbeidsoppgaver.

Helse og sikkerhet

Det var totalt åtte dødsfall ved de internasjonale utbyggingsprosjektene i 2009, og ytterligere ett i perioden frem til medio mars 2010. Dette er en utfordring for Statkraft, og det er satt i gang omfattende HMS-tiltak for å unngå fremtidige ulykker. Én leverandøransatt i Tyrkia og én person fra lokalsamfunnet i Peru omkom i konsolidert virksomhet, og syv leverandøransatte omkom i tilknyttet prosjektvirksomhet - fem i India og to i Laos.

Fem av de omkomne arbeidet i SN Powers prosjekt Allain Duhangan (India). Fire av dødsulykkene skjedde i 1. kvartal 2009, mens den femte inntraff i mars 2010. Som en konsekvens av dødsulykkene ble det i april 2009 utnevnt ny prosjektleder for prosjektet, og internasjonale eksperter på tunnelbygging og HMS ble tettere knyttet til prosjektet. 

Det omkom to leverandøransatte under prosjektarbeid i Theun Hinboun Power Company (Laos) og én ved Yesil Enerjis prosjekt i Cakit i Tyrkia. I tillegg druknet én person fra lokalsamfunnet i en kanal i Arcata kraftverk i Peru (SN Power).

De fleste av ulykkene skjedde i forbindelse med transport. Arbeidsrutiner i forbindelse med transportaktivitet er derfor blitt innskjerpet i alle prosjekter. Statkraft arbeider for økt forståelse for og etterlevelse av sikkerhetskrav i alle utviklingsprosjekter hvor konsernet er involvert. Helse- og sikkerhetsarbeid og -prestasjoner blir fulgt opp direkte i prosjektene og gjennom respektive styrer.

Fraværsindikatoren H1 var 3,8 i 2009 (4,6), mens skadeindikatoren H2 var 8,4 (12,1). Totalt ble det registrert 24 fraværsskader, 229 fraværsdager og til sammen 53 skader i 2009. Det ble også registrert 19 fraværsskader blant Statkrafts leverandører. Økt oppmerksomhet på rapportering og analyse av både hendelser, nestenulykker og farlige forhold, samt strengere krav til gransking av alvorlige forhold, antas å være grunnen til den positive utviklingen. Tiltak og innsats for å minimere antallet skader vil fortsatt ha høy prioritet. Konsernet har et uttalt ønske om å ta lærdom av skader, nestenulykker og farlige forhold. I 2009 ble det registrert 5597 farlige forhold og nestenulykker.

Sykefraværet i Statkraft var 3,3 % i 2009 (3,9 %). Selskapet har målsatt at sykefraværet skal være under 4 %. Alle de norske selskapene i konsernet har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) med aktiv fraværsoppfølging og nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten.

Se graf over utvikling skader og fravær 2005-2009

Vår samfunnsrolle

Statkraft arbeider med å utvikle ny produksjonskapasitet som kan bidra til langsiktig og sikker energiforsyning, og vi ønsker å være en positiv bidragsyter i samfunnene der vi er til stede. Vi ønsker en god og åpen dialog med alle interessenter og arbeider for å utvikle selskapet på en måte som øker verdien for aksjonær, lokalsamfunn og land vi opererer i.

Statkrafts økonomiske verdiskaping var 19 743 millioner kroner i 2009. Av dette ble 3740 millioner kroner tilbakeført til eier som utbytte og konsernbidrag, mens skatter og avgifter til stat og kommuner utgjorde 6202 millioner kroner. Statkrafts samlede investeringer i 2009 var 4907 millioner kroner (eksklusiv gitte lån), hvorav 2355 millioner kroner i Norge og 2552 millioner kroner utenfor Norge. 50 % av investeringene var knyttet til utvidelse av produksjonskapasiteten.

Statkrafts samfunnsbidrag inkluderer kompetanseheving og resultater skapt gjennom innovasjon. Vi ønsker å være en pådriver innen Norges voksende FoU-miljø innen energi og miljø. Våre prioriterte områder innen FoU er kanalisert gjennom tre FoU-programmer innenfor havenergi, vannkraft og kundesnittet. Rammen for innovasjonsprosjekter i Statkraft i perioden 2009–2011 er cirka 500 millioner kroner.