Fleksibilitet og analyse gjorde at Statkraft kunne hente ut merverdier i markedet
Statkraft har de siste årene lykkes i å skape gode økonomiske resultater. Stor fleksibilitet har, sammen med omfattende og bevisst satsing på analyse og markedskompetanse, bidratt til at Statkraft har kunnet hente ut merverdier i markedet. Konsernets fleksible produksjonskapasitet og unike kompetanse innen kraftverksdrift, energidisponering og energihandel er Statkrafts viktigste konkurransefortrinn. Det ligger i kraftbransjens natur at det kan være til dels store svingninger i markedet fra år til år, og sammenlignet med 2008, som var et atypisk år med både høy kapasitetsutnyttelse og høye kraftpriser, falt resultatet i 2009 tilbake til et mer normalt nivå.
Konsernet har hatt en positiv resultatutvikling de siste årene. Brutto driftsinntekter og underliggende resultat etter skatt har steget fra henholdsvis 15,0 milliarder kroner og 5,3 milliarder kroner i 2005 til henholdsvis 25,7 milliarder kroner og 6,5 milliarder kroner i 2009. I 2009 steg driftsinntektene også som følge av ny produksjonskapasitet fra byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power som datterselskap. Markedssituasjonen i 2009, med lavere etterspørsel som følge av redusert industriell aktivitet og et kraftig prisfall i både Norden og Tyskland, medførte imidlertid at kraftverkene i den eksisterende porteføljen produserte mindre. Netto økte derfor inntektene mindre enn kostnadene, og i sum ga dette en nedgang i resultatet sammenlignet med 2008.
Statkrafts balanseverdier har økt betydelig de siste årene. Fra utgangen av 2005 til utgangen av 2009 steg totalbalansen fra 90,9 milliarder kroner til 144,0 milliarder kroner, en økning på 53,1 milliarder kroner. Den kraftige økningen fra 2007 relaterer seg i hovedsak til byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power. Økningen som følge av disse transaksjonene innebærer kun en regnskapsmessig oppskriving uten særlig ny tilførsel av likviditet. Det antas å være betydelige verdier utover de bokførte i konsernets balanse knyttet til de norske vannkraftverkene.
Konsernet har hatt en jevnt god kontantstrøm de siste årene, og kontantstrømmen fra virksomheten var 12,7 milliarder kroner i 2009, en økning på 11 % fra 2008.
Se økonomisk utvikling 2005-2009
Statkrafts inntekter kommer fra spotsalg (salg av egen produksjon i spotmarkedet), salg på kontrakter til industrien, finansiell handel, nettvirksomhet, samt fjernvarme og kraftsalg til sluttbruker . Det fundamentale grunnlaget for Statkrafts inntekter er kraftpris og produksjon.
Statkraft legger stor vekt på effektivisering og kostnadskontroll. Gjennom målstyring følges kostnadene knyttet til drift av kraftverk og andre deler av verdikjeden løpende, både med intern måltallsoppfølging og ved systematisk sammenligning med andre energiselskaper. Det legges vekt på å oppnå kostnadssynergier, ikke minst ved integrering av ny virksomhet i konsernet. Driftskostnadene, eksklusiv av- og nedskrivninger, utgjorde 28 % av brutto driftsinntekter i 2009 – noe høyere enn gjennomsnittet for årene 2005-2008, som var 23 %. I overkant av 60 % av økningen relaterer seg til byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power.
Statkraft har historisk sett hatt meget høye EBITDA-marginer som følge av at driftskostnadene i forbindelse med vannkraftproduksjon er lave. Kraftprisene kan derfor være meget lave før EBITDA-marginen for vannkraftproduksjon rammes kritisk.
Statkraft har god kontantstrøm fra den operasjonelle virksomheten, men denne blir i stor grad spist opp av et høyt utbyttenivå.
Avkastningen på investert kapital har vært gjennomgående høy de siste årene, men viser en nedgang sammenlignet med 2008.
Konsernet har i dag en solid balanse og den regnskapsmessige egenkapitalen utgjorde 64,9 milliarder kroner ved utgangen av 2009, tilsvarende 45,1 % av totalkapitalen.
Statkraft realiserte deler av merverdiene i konsernet gjennom byttehandelen med E.ON AG ved utgangen av 2008. E.ON AG overtok Statkrafts aksjepost på 44,6 % i E.ON Sverige AB i bytte mot aktiva og aksjer i E.ON AG. E.ON Sverige hadde da en årsmiddelproduksjon på om lag 32 TWh og cirka en million strøm- og nettkunder.
Økonomi og finans
- Høyere inntektsbase som følge av ny virksomhet
- God drift, men lavere resultat som følge av svakere etterspørsel
- Vekstambisjoner avhengig av styrket egenkapital
