Statkrafts inntekter

Statkrafts inntekter kommer fra spotsalg (salg av egen produksjon i spotmarkedet), salg på kontrakter til industrien, finansiell handel, nettvirksomhet, samt fjernvarme og kraftsalg til sluttbruker . Det fundamentale grunnlaget for Statkrafts inntekter er kraftpris og produksjon.

Kraftpriser

Den viktigste enkeltfaktoren for Statkrafts lønnsomhet er kraftprisen i det nordiske og tyske kraftmarkedet. Kraftprisene drives blant annet av hydrologiske forhold, råvarepriser, CO₂-priser, valutakurser og forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Kraftmarkedet fungerer på den måten at det er marginalkostnaden på den siste produserte enheten som til enhver tid setter prisen i markedet. Kraftprisen vil dermed variere med hvilke energibærere som til enhver tid må kobles inn for å få produsert det volumet som etterspørres. Med Statkrafts store overvekt av vannkraft i produksjonsporteføljen, påvirkes selskapets lønnsomhet positivt av differansen mellom egne kostnader og marginalkostnaden for de energibærerne som til enhver tid setter prisen i markedet. Kraftprisene i både Norden og Tyskland falt kraftig i 2009 sammenlignet med 2008, med en nedgang på henholdsvis 22 % og 41 % målt i EUR/MWh. Dette medførte at inntektene ikke økte like mye som den økte produksjonskapasiteten fra byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power skulle tilsi. Prisene i 2008 var imidlertid høye. Sammenlignet med et gjennomsnitt for perioden 2004-2008 var den gjennomsnittlige systemprisen i 2009 2 % lavere i Norden, mens den var 15 % lavere i Tyskland.

Se utvikling i systempris på Nord Pool

Se utvikling i spotpris på EEX

Produksjon

Statkrafts produksjon bestemmes av kapasitet, ressurstilgang (hydrologisk balanse, vind og gass) og energidisponering. I 2009 økte konsernets produksjonskapasitet vesentlig som følge av nye kraftverk fra byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power. Ved utgangen av 2009 var installert kapasitet 15 806 MW, hvorav 2433 MW relaterer seg til byttehandelen med E.ON AG og 621 MW til konsolideringen av SN Power. Kraftproduksjonen i 2009 var 56,9 TWh.

Ressurstilgangen er noe Statkraft ikke kan påvirke i særlig grad, men den er en viktig faktor i energidisponeringen, hvis formål er å maksimere inntektene på kort og lang sikt ved optimal utnyttelse av vannressursene. Etterspørselen etter kraft varierer både gjennom døgnet og gjennom året. Som en følge av disse svingingene i etterspørselen er kraftmarkedene avhengig av kapasitet som kan reguleres gjennom døgnet. Statkrafts store andel fleksible produksjonskapasitet er i kombinasjon med analyseapparatet et fortrinn som bidrar til at konsernet gjennomgående klarer å oppnå gode prismarginer og resultater.

Se fordeling i produksjon

Se nedbryting av endringer i produksjon 2008-2009

Oversikt over Statkrafts kraft- og fjernvarmeverk (pdf)

Salgsinntekter

Statkrafts krafthandel har utgangspunkt i den fysiske kraftproduksjonen fra egne kraftverk. I hovedsak selges kraftproduksjonen i spotmarkedet og på langsiktige kommersielle industrikontrakter, men konsernet leverer også kraft til myndighetsbestemte vilkår (konsesjons- og industrikraft). Den løpende vannkraftproduksjonen optimaliseres innenfor konsesjonsvilkår og anleggenes fleksibilitet. Gjennom selskapets energidisponering etterstreber man å produsere mest mulig kraft når det er forventning om de høyeste prisene i markedet. Kontraktsforpliktelser dekkes løpende ved egen produksjon eller ved kjøp i markedet dersom dette er mer lønnsomt. Statkrafts gasskraftverk produserer når kraft- og gasspriser tilsier at dette er lønnsomt, mens vindkraftverkene produserer i henhold til vindforholdene.

Se fordeling av salgsinntekter i 2009

Konsesjons- og industrikraft til myndighetsbestemte priser

Statkraft er pålagt å avgi en andel av kraftproduksjonen til distriktet hvor kraften produseres, såkalt konsesjonskraft. Prisen for denne kraften tilsvarer den gjennomsnittlige produksjonskostnaden som er betydelig lavere enn markedsprisen for kraft.

Statkraft er storleverandør til kraftintensiv industri, og en del av denne kraften blir solgt på vilkår bestemt av myndighetene. Gjennomsnittsprisen for disse kontraktene er betydelig lavere enn markedsprisen og kontantstrøm og resultat blir derfor lavere enn om kraften hadde vært solgt i markedet. Dagens myndighetsbestemte kontrakter utløper suksessivt frem til 2011. I takt med at disse forfaller, øker den kommersielle kontraktsporteføljen med kraftintensiv industri. Statsstøttereglene i EØS-avtalen setter strenge begrensninger i forhold til inngåelse av kraftavtaler med den kraftkrevende industrien og særnorske ordninger som gir denne industrien fordeler av betydning.

Dynamisk sikring

For å avlaste risiko knyttet til usikkerhet i fremtidig pris og produksjonsvolum, samt for å øke de langsiktige inntektene, foretas dynamisk sikring av produksjonsinntekter gjennom finansiell handel med kraft. Siden kraftprisen påvirkes av andre råvarepriser som kull, olje, gass og CO₂, og fordi disse prisene både kan inngå som innsatsfaktorer i gasskraftproduksjonen (gass og CO₂), og som prisjusteringsfaktorer i kontraktene, driver Statkraft også finansiell handel med disse råvarene. Andelen av produksjon som sikres er dynamisk, det vil si i stadig endring, og bestemmes av til enhver tid gjeldende forventninger til markedsutviklingen.

Sentralt for hele handelsvirksomheten er Statkrafts analysevirksomhet. Denne er basert på innsamling og bearbeiding av hydrologiske data og andre markedsdata. Disse dataene benyttes til å estimere markedspriser og optimalisere den regulerbare produksjonen. Høy kompetanse og gode analyseverktøy på dette området har gitt Statkraft et konkurransefortrinn som har resultert i gode økonomiske resultater. I gjennomsnitt har den dynamiske sikringshandelen gitt en gevinst på om lag 1,2 milliard kroner årlig de siste fem årene.

Trading og origination

Statkraft driver også med relativt kortsiktig posisjonering med finansielle standardkontrakter (trading) og handel med strukturerte produkter og skreddersydde avtaler for industri og næringsliv (origination). Inntektene fra denne aktiviteten var spesielt høye i 2009 som følge av en betydelig realisering av EUA- og CER-kontrakter i Tyskland. I gjennomsnitt har trading og origination gitt inntekter på mer enn 700 millioner kroner per år i perioden 2005-2009.

Nedstrømsvirksomhet

Nedstrømsvirksomheten i Statkraft består av nettvirksomhet, fjernvarme og kraftsalg til sluttbruker. Denne delen av virksomheten utgjør en betydelig i del av konsernets totale salgsinntekter, men har vesentlig lavere marginer enn den øvrige virksomheten.