Statkrafts kostnader
Statkraft legger stor vekt på effektivisering og kostnadskontroll. Gjennom målstyring følges kostnadene knyttet til drift av kraftverk og andre deler av verdikjeden løpende, både med intern måltallsoppfølging og ved systematisk sammenligning med andre energiselskaper. Det legges vekt på å oppnå kostnadssynergier, ikke minst ved integrering av ny virksomhet i konsernet. Driftskostnadene, eksklusiv av- og nedskrivninger, utgjorde 28 % av brutto driftsinntekter i 2009 – noe høyere enn gjennomsnittet for årene 2005-2008, som var 23 %. I overkant av 60 % av økningen relaterer seg til byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power.
Påvirkbare driftskostnader
Lønns- og personalkostnader
Lønnskostnadene har økt de siste årene som følge av et høyere aktivitetsnivå i konsernet og ny virksomhet. Av økningen på 664 millioner kroner fra 2008 til 2009 relaterer om lag 57 % seg til ny virksomhet, hovedsakelig som følge av byttehandelen med E.ON AG, som tilførte Statkraft 183 årsverk, og konsolideringen av SN Power, som tilførte 468 årsverk. Cirka en femtedel av økningen knytter seg til lønnsvekst og økte avsetninger for pensjonsforpliktelser i eksisterende virksomhet, mens den resterende økningen relaterer seg i hovedsak til økt bemanning i eksisterende virksomhet. Lønnskostnadene utgjør i underkant av 10 % av brutto driftsinntekter.
Andre driftskostnader
Andre driftskostnader har, i likhet med lønnskostnadene, økt som følge av høyere aktivitetsnivå og ny virksomhet de siste årene. Av økningen på 1030 millioner kroner fra 2008 relaterer rundt 55 % seg til nye aktiva fra byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power, og om lag 13 % til økte driftskostnader for kraftverk drevet av andre, hovedsakelig som følge av økt eierandel i AS Tyssefaldene. Andre driftskostnader er relativt lave sammenlignet med inntektene, og utgjør i underkant av 14 % av brutto driftsinntekter.
Se på graf over påvirkbare driftskostnader
Ikke påvirkbare driftskostnader
Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter
Konsesjonsavgiftene prisjusteres med konsumprisindeksen ved første årsskifte fem år etter at konsesjonen ble gitt og deretter hvert femte år. Beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt på kraftverk baseres på et gjennomsnitt av resultatene for kraftverket de siste fem årene, og høye kraftpriser vil derfor påvirke skattekostnaden. Konsesjonsavgiftene for Statkraft er relativt stabile. Eiendomsskatten har økt de siste årene som følge av en økning i beregningsgrunnlaget. I 2009 gikk eiendomsskatten noe ned i Norge på grunn av et lavere beregningsgrunnlag. Nye aktiva i Sverige medførte imidlertid at konsernets totale eiendomsskatt økte.
Avskrivninger
Vannkraftverk har generelt lang teknisk levetid, og med riktige vedlikeholdsinvesteringer og fravær av store teknologiske endringer vurderes også konsernets anlegg å ha lang gjenstående levetid. Den kraftige økningen i avskrivningene fra 2008 relaterer seg primært til nye aktiva og konsolideringen av SN Power. Totalt utgjør dette 63 % av økningen. De siste årene har konsernet fått inn både vind- og gasskraftverk i porteføljen. Dette er anlegg med en betydelig kortere levetid enn vannkraftanlegg, og det har bidratt til en økning i avskrivningene. Ved utgangen av 2009 utgjorde vind- og gasskraft henholdsvis 2 % og 14 % av konsernets totale installerte kapasitet.
