Verdistigning i konsernet
Statkraft realiserte deler av merverdiene i konsernet gjennom byttehandelen med E.ON AG ved utgangen av 2008. E.ON AG overtok Statkrafts aksjepost på 44,6 % i E.ON Sverige AB i bytte mot aktiva og aksjer i E.ON AG. E.ON Sverige hadde da en årsmiddelproduksjon på om lag 32 TWh og cirka en million strøm- og nettkunder.
Aksjeposten var bokført til 17,9 milliarder kroner og ble byttet mot aktiva til en verdi av 17,1 milliarder kroner og aksjer i E.ON AG til en verdi av 23,1 milliarder kroner. I januar 2009 økte Statkraft eierandelen i SN Power fra 50 til 60 %, og i den forbindelse ble det konsolidert inn driftsmidler tilsvarende om lag 14 milliarder kroner, inkludert merverdier.
De norske vannkraftanleggene som ligger under segmentet Produksjon og marked har en middelproduksjon på 35,8 TWh. Dette er anlegg som til sammen er bokført til 24,7 milliarder kroner. Dette skulle tilsi at det også etter gjennomføringen av E.ON- og SN Power-transaksjonene foreligger betydelige verdier utover de bokførte i konsernets balanse.
Vekstambisjoner
Statkrafts har indikative investeringsplaner til en verdi av om lag 90 milliarder kroner i perioden 2009-2015. Planene er planlagt finansiert gjennom en kombinasjon av økte låneopptak, tilbakeholdt overskudd og forhøyet innskuddskapital fra eieren. Nivået på gjennomføringen er avhengig av at Statkrafts eier, Nærings- og handelsdepartementet, gir sin tilslutning til styrets anbefaling om å styrke egenkapitalen og justere utbyttenivået. Under utarbeidelsen av årsrapporten har eier ennå ikke tatt en beslutning i saken. Investeringsporteføljen har en høy grad av fleksibilitet og kan tilpasses ulike utfall. Av de 90 milliarder kronene knytter cirka
45 % seg til prosjekter hvor Statkraft har kommiterte utbyggingsplaner, men hvor flere venter på endelig investeringsbeslutning. De resterende 55 % består av potensielle muligheter som vil tilpasses konsernets fremtidige finansieringsituasjon. Om lag 50 % relaterer seg til vannkraft og cirka 25 % til vindkraft. I forhold til geografi fordeler investeringene seg om lag likt mellom Norge, Norden utenfor Norge, Europa utenfor Norden og områder utenfor Europa, med en liten overvekt på Norge. Om lag 15 % av investeringene relaterer seg til vedlikeholdsbehov.
Se indikative investeringsplaner 2009-2015
Kredittrating
De to internasjonale ratingbyråene Standard & Poor’s (S&P) og Moody’s kredittvurderer Statkraft AS. I tillegg kredittvurderer S&P Statkraft Energi AS. På kort og mellomlang sikt er Statkrafts mål å opprettholde dagens rating, og minimum BBB+/Baa1. På lengre sikt er målet å oppnå en stabil rating på A-nivå hos både S&P og Moody’s.
Statkraft ble i oktober oppgradert til A-/Negative av S&P, som en følge av byråets endrede metode for vurdering av statlig eierstøtte. S&P vurderer det som ”moderat høyt sannsynlig” at staten vil gi tilstrekkelig støtte i en eventuelt finansielt kritisk situasjon. S&P vurderer Statkrafts underliggende kredittprofil til BBB, men gir to ekstra graderinger på grunn av selskapets viktighet for Norge og den nære tilknytningen til staten. Av underliggende forhold fremhever S&P Statkrafts sterke markedsposisjon, flerårsmagasiner, kostnadseffektive vannkraftproduksjon og strategiske posisjon innen nedstrømsaktivitet. Disse faktorene motvirkes imidlertid av Statkrafts volatile inntektsbase knyttet til vannkraft, et høyt utbyttenivå, samt minoritetsinteresser i de regionale selskapene. S&P skriver at Statkrafts risikoprofil kan svekkes på kort og mellomlang sikt på grunn av lavere kraftpriser og selskapets ekspansive investeringsprogram, der deler planlegges i land S&P forbinder med høy risiko. Byrået skriver imidlertid at de vil endre sin oppfatning av Statkrafts utsikter fra ”Negative” til ”Stable” dersom selskapet får tilstrekkelig finansiell støtte av sin eier til å gjennomføre programmet, eller programmet blir tilstrekkelig redusert.
Moody’s reviderte i august sin metodologi for uregulerte kraftselskaper med statlig tilknytning, men opprettholdt i sin analyse fra oktober likevel ratingen av Statkraft (Baa1/Stable). Moody’s gir i likhet med S&P to ekstra graderinger på grunn av det statlige eierskapet. Den underliggende kredittvurderingen av Statkraft tilsvarer Baa3, som reflekterer en sterk markedsposisjon, resultatbidraget fra forretningsaktivitetene i Norge og en styrket kontantstrøm fra virksomhet. Av negative forhold fremheves et høyt utbyttenivå, samt usikkerheten knyttet til den uavklarte finansieringen av Statkrafts planlagte investeringer. Moody’s skriver at ratingen fremover vil avhenge av utbyttenivået, kraftpriser, størrelsen og skalaen på investeringsprogrammet, samt regjeringens vilje til å skyte inn nødvendig kapital ved et større oppkjøp eller investeringsprogram.
Finansiell styrke og rating
Kredittrating er en viktig faktor for Statkraft. Med en betydelig låneportefølje kan ratingen ha mye å si for tilgangen til finansiering og lånekostene i konsernet. Dette opplevde konsernet spesielt i kapitalmarkedet i 2009, da rentedifferansene var betydelige mellom de ulike ratingklassene. Statkraft har en tett oppfølging på finansielle nøkkeltall som er viktig for ratingen. FFO gjeldsgraden, som angir den relative kontantstrømmen fra driften i forhold til gjeld, gikk ned med 17,1 prosentpoeng fra 2008, mens rentedekningsgraden fra kontantstrøm falt med 1,6 i forhold til 2008. Det betydelige fallet gjenspeiler den generelle resultatutviklingen fra det eksepsjonelt gode resultatet i 2008, men resultatet er på linje med eller noe bedre enn i 2007.
Se graf over finansielle nøkkeltall for rating
Finansiell kommunikasjon
Statkraft legger vekt på å ha åpen og god kommunikasjon med alle interessenter. Konsernets finansielle rapportering skal være preget av tidsriktig og gjennomsiktig informasjon som gir brukerne relevant, utfyllende og pålitelig oversikt over strategier, mål og resultater samt konsernets økonomiske utvikling og finansielle stilling.
Eier, långivere og finansmarkedene for øvrig skal få tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere underliggende verdier og risiko i selskapet. For å sikre forutsigbarhet skal eier og finansmarkedene likebehandles, og informasjon skal kommuniseres til rett tid. Selskapet tilstreber jevnlige møter med eier og interessenter i finansmarkedet. Viktig informasjon meldes til børsene hvor selskapets obligasjoner er notert. I tillegg legges all viktig informasjon ut på selskapets nettsider.