Fornybar energi
Fornybar kraft dominerer nyinvesteringer i europeisk kraftsektor.
Allerede i 2008 var de globale investeringene i kraftproduksjon større for fornybare enn for fossile energikilder. Dette gjelder også i Europa der investeringer i fornybar energi utgjorde om lag 50 milliarder dollar i 2008.** Viktige drivere for dette er energi- og klimapolitikken i EU, særlig gjennom kvotehandelsdirektivet og fornybarhetsdirektivet.
Se nødvendig vekst for å nå EUs fornybar-mål
Kvotehandelsdirektivet fordrer at CO2-utslippene fra kraftsektoren og de industrisektorene som omfattes skal ned med 21 % fra 2005 til 2020. Dette er avgjørende for at EU skal nå sitt overordnede mål om minst 20 % utslippsreduksjon av klimagasser fra 1990 til 2020.
Fornybardirektivet krever at fornybar energi, som et gjennomsnitt for EU, skal utgjøre 20 % av samlet energiforbruk i 2020, mot 8,5 % i 2005. Det er satt individuelle bindende mål for hvert land. For å nå fornybarmålene vil medlemslandene øke bruken av fornybar energi både i kraftsektoren, transportsektoren og for varme og kjøling. Kraftsektoren er viktigst for veksten i fornybar energi, både på grunn av sin størrelse og de relativt gode muligheter som foreligger for å erstatte fossil kraftproduksjon med fornybar kraft. I hovedsak legger landene opp til å oppfylle målene nasjonalt, men det vil også være mulig for flere land å oppnå målene i fellesskap. Land med en vanskeligere ressurssituasjon kan dermed skaffe seg bidrag fra land med bedre og større ressursgrunnlag.
Beregninger foretatt av EU som underlag for fornybardirektivet indikerer at andelen fornybar kraftproduksjon må økes fra ca 16 % i 2007 til mer enn en tredjedel i 2020. Dette indikerer at det er behov for minst 500 TWh vekst i fornybar kraft fra dagens nivå for at EUs fornybarmål i 2020 skal kunne nås. Dette tilsier at veksten må dobles i forhold til trenden fra 2005-2010.
Nødvendig med støtte for å nå målene om fornybar energi
Med unntak av enkelte vannkraftprosjekter er de fornybare teknologiene generelt ikke konkurransedyktige ved dagens kraftpriser. Selv om vi antar at kostnadene for fornybar kraft vil falle vil det fortsatt være behov for støtte for å få den nødvendige veksten frem mot 2020. Statkraft anslår at den samlede støtten til fornybar kraft i EU-området frem mot 2020 vil kunne ligge i intervallet 200-500 milliarder kroner per år. Det må sammenlignes med en forventet totalverdi på hele EUs kraftproduksjon på i størrelsesorden 2000-3000 milliarder kroner.
Vekst i fornybar energi
Vindkraft og sol i sterk vekst
Vindkraft har stått for storparten av økningen i fornybar kraft i EU de siste årene, og denne trenden fortsatte i 2009. Den europeiske vindkraftforeningen (EWEA) har anslått en vekst i installert vindkraft fra 65 GW i 2008 til 74 GW i 2009.
2009 var også et rekordår for vindkraft til havs. Installert kapasitet økte med 577 MW eller 39 % til 2056 MW. Det er per januar 2010 17 vindparker til havs under konstruksjon og EWEA anslår at det i 2010 kan bli installert ytterligere 1000 MW vindkraft til havs.
Selv om vindkraft er den teknologien som har økt mest de siste årene, har den prosentvise veksten vært sterkest for solkraft. Gode støtteregimer har utløst vekst,særlig i Tyskland, men også Spania, Frankrike og Italia. For å begrense kostnadene har imidlertid støttesatsene blitt nedjustert, først i Spania, senere i Italia. Nå senest er det offentliggjort at innmatingstariffen i Tyskland nedjusteres. Fremdeles er også kostnadene høye sammenlignet med mer modne teknologier.
Sammenlignet med vindkraft er økningen i vannkraftproduksjon i Europa beskjeden. Mye av veksten kommer nå i Sørøst-Europa. Fortsatt utgjør likevel vannkraft det suverent største bidraget til fornybar kraftproduksjon i Europa og en enda større andel i Norden.
Vind i Norge
Norske vindkraftverk produserte 980 GWh i 2009 mot 917 GWh i 2008. I Norge er det nå installert 431 MW vindkraft. Vindkraft står for i underkant av 0,8 % av landets samlede kraftproduksjon. I løpet av 2009 ble det ikke satt i drift nye vindparker i Norge. Det ble imidlertid gitt rettskraftig konsesjon til 3 nye vindkraft prosjekter og NVE ga konsesjon til 4 nye vindprosjekt.
Havenergiloven, som ble lagt frem av regjeringen i juni 2009, slår fast sentrale prinsipper for energiproduksjon, omforming og overføring av elektrisk energi til havs. Loven forventes vedtatt i Stortingets vårsesjon 2010. NVE vil ikke behandle nye havvindprosjekter før ny lov er på plass. Flere prosjekter er på planleggingsstadiet hvorav ett har fått endelig konsesjon, Havsul 1. Det forventes i dag ikke utbygging av havvind i stort omfang i Norge før etter 2020.
Sverige er avhengig av vindkraft for å nå fornybarmål
Innen 2020 skal 50 % av Sveriges energiforbruk komme fra fornybare energikilder. Utbygging av ny vindkraft er helt avgjørende for at dette målet skal nås. Den svenske regjeringen har satt et planleggingsmål for vind på 30 TWh innen 2020, hvorav 20 TWh på land. Sverige innførte i 2003 markedsbasert støttesystem for kraftproduksjon fra fornybare energikilder, herunder vind.
Havbasert vindkraft
Storbritannia er i dag markedsleder innen utbygging av havvind. Med de to nye havvindparkene som ble satt i drift i 2009, hadde Storbritannia ved utgangen av 2009 en installert kapasitet på 778 MW havbasert vindkraft. Samtidig var ytterligere 977 MW er under bygging.
Gode vindressurser og attraktive støtteordninger gjør Storbritannia til et interessant marked for havbasert vindkraft. Myndighetenes begrunnelse for en stor satsing på vindkraft til havs er særlig knyttet til EUs fornybarmål innen 2020, Storbritannias klimaforpliktelse, samt behov for økt innenlands kraftproduksjon. Britiske myndigheter har satt et mål om totalt 33 000 MW havbasert vindkraft i 2020. Det har blitt gjennomført tre runder med tildeling av områder for havvindkraft. Den siste tildelingen ble offentliggjort i januar 2010.
Tyskland er det største vekstmarkedet etter Storbritannia. Det første prosjektet, Alpha Ventus, ble satt i drift i 2009. Videre var to prosjekter under utbygging og investeringsbeslutning ventes i flere prosjekter i 2010.
Støttesystemer for fornybar energi i Europa
Innmatingstariffer og grønne sertifikater
Det er etablert støttesystemer i nærmest alle land i Europa for å stimulere til nyinvesteringer i kraftproduksjon fra fornybare energikilder. De fleste land gir støtte i form av innmatingstariffer som gir en fastsatt høy pris for kraften. Vanligvis er denne uavhengig av markedsprisen på kraft, men i noen land gis innmatingstariffer som et pristillegg ut over det kraften kan selges for i markedet.
Noen land bruker ’grønne sertifikater’. Det gjelder blant annet Sverige og Storbritannia, som begge er markeder hvor Statkraft har etablert fornybar kraftproduksjon. Her får leverandørene av fornybar kraft rett til å utstede sertifikater. Samtidig må de som leverer kraft til sluttbrukerne kjøpe en viss andel sertifikater relativt til hvor mye kraft de leverer. Slik sikres etterspørsel etter sertifikatene. Mengden sertifikater leverandørene må kjøpe, bestemmes av hvor ambisiøse myndighetenes målsetting for fornybar kraftproduksjon er. Jo høyere ambisjoner for ny fornybar kraft, jo større blir etterspørselen etter sertifikater og jo sterkere insentiver til investeringer gis det.
Sertifikatsystemer har den fordel at støttenivået er gitt av en markedsmekanisme og kan i sterkere grad enn innmatingstariffer gi insentiver til å bygge ut de rimeligste alternativene først. Av EU-landene er det Tyskland og Spania som har hatt den sterkeste veksten i fornybar kraftproduksjon de senere årene, disse landene bruker innmatingstariffer.
Støtteregimet i Storbritannia
Storbritannia har i dag et grønt sertifikatmarked. Prosjekter for havbasert vindkraft som inngår større kontrakter mellom april 2009 og april 2010 mottar dobbelt så mange sertifikater (ROC - Renewable Obligation Certificate) per MWh som prosjekter på land (det vil si 2 ROC/MWh). Prosjekter der det inngås større kontrakter mellom april 2010 og april 2011, vil få 1,75 ROC per MWh. Dagens støtteregime er foreslått å vare til 2037, og prosjektene vil få tildelt støtte i 20 år etter oppstart.
Grønne sertifikater Norden
I 2009 ble det inngått en politisk avtale mellom norske og svenske myndigheter om å etablere et felles norsk-svensk system for grønne sertifikater fra 2012. Dette kan gi grunnlag for økt vekst både for vindkraft og vannkraft i Norge. EUs fornybardirektiv vil få anvendelse også for Norge, men det er så langt uavklart hva som vil bli de norske forpliktelsene under direktivet. For å legge til rette for å utnytte det gode potensialet for fornybar kraft i Norge og kunne dra nytte av fleksibiliteten i vannkraft¬systemet er bygging av ny overføringskapasitet til utlandet også nødvendig.
Energieffektivisering
Energieffektivisering er et av EUs 2020 mål, der målet er 20 % lavere energiforbruk enn forventet utvikling uten særskilte tiltak. EU, så vel som flere analytikere, vurderer at dette vil begrense veksten i energiforbruket. Samtidig kan det være et godt tiltak for å redusere energiforbruket at elektrisitetsforbruket øker. Det er derfor mer usikkert hva innvirkningen på elektrisitetsforbruket blir. Utfallsrommet mellom null vekst og historisk trend frem mot 2020 blir på rundt 500 TWh for Europa, med et utgangspunkt rundt 3500 TWh. Forskjellen øker til hele 1100 TWh i 2030. EU Kommisjonen forventes å fremme ytterligere tiltak for å forsterke arbeidet med energieffektivisering.
