Klimapolitikk
Den internasjonale klimapolitikken var i 2009 rettet inn mot klimatoppmøtet i København (COP 15), og store utslippsland som Kina, Brasil og USA offentliggjorde nye og mer ambisiøse nasjonale reduksjonsmål enn tidligere.
Resultatet av forhandlingene under COP 15 i København var skuffende. En overordnet politisk erklæring som bla fastslår at store kutt i CO2-utslipp er nødvendig (”The Copenhagen Accord”) ble likevel fremforhandlet av de største nasjonene, inkludert Kina, India og USA. Det kom også viktige signaler fra EU og USA om bidrag til å finansiere klimatiltak i utviklingsland.
Det forventes stor aktivitet i klimaforhandlingene gjennom 2010 med sikte på å inngå en ny internasjonal klimaavtale, for perioden etter 2012 når Kyoto-avtalens forpliktelser utløper. Den viktigste betydningen av den internasjonale klimapolitikken for det europeiske kraftmarkedet skjer gjennom det europeiske kvotehandelssystemet (EU ETS). EUs reviderte kvotehandelsdirektiv, som trådte i kraft i juni 2009, regulerer utslippene i perioden 2013-2020 og fastsetter et mål om 20 % reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med utslippene i 1990. Direktivet åpner for at EU kan vedta å øke forpliktelsene fra 20 % til 30 % dersom det inngås en forpliktende internasjonal avtale.